Samle barnets minner. Gi dem videre.

Jeg heter Vegard, og jeg er pappa til Vår. Som de fleste foreldre tar jeg mengder av bilder og film, og alt blir liggende på telefonen sammen med skjermbilder, kvitteringer og tolv nesten like bilder av samme øyeblikk. De fleste er det ingen grunn til å gi videre. Men gjemt inni der ligger det noe gull som virkelig betyr noe.

Foreldrene mine lagde fysiske fotoalbum — noen titalls utvalgte bilder med håndskrift under. De står fortsatt i hyllen som et symbol på at noen brydde seg. Jeg har kanskje tatt flere bilder av Vår denne uken enn det finnes av meg som barn, men det er ikke sikkert hun får sett disse.

Jeg får printet et album av og til, og det er enkelt nok. Men det får ikke med seg alle bildene, eller filmene, bildene farmor sitter på, eller historiene bak og hilsener fra de som var der. De tjenestene jeg har funnet som tilbyr lagring av bilder og film er ikke laget for å gi en utvalgt samling videre til den den handler om.

Så jeg lagde noe jeg selv hadde lyst til å bruke. Minnr samler bildene, øyeblikkene og historiene om ett barn på ett sted, med familie og venner rundt som kan bidra med sine bilder og skrive hilsener — så hun en dag får se hvor mange som brydde seg og hvor mye hun betydde for oss.